Anno Domine 2016

The gate to the new year

Bakgrunn Sol

Here they are lying before you all the colours
we may choose the one we wish
for every single day
If the day is grey
there are happy colours
on the palette
If the day is sad
pick sunny colours 
If the day is filled with laughter
you might not need
only black and white
Every day we might be given
eis a new wheft
in the tapestry that is your life…

Anno Domine 2016

Porten inn i det nye året

Bakgrunn Sol

Her ligg alle fargane framføre
vi kan velje dei vi synest passar
for kvar einskild dag
Er dagen grå
finnst der muntre fargar
i paletten
Er dagen trist
vel fargar frå sola
Er dagen full av latter 
treng du kanskje
berre svart og kvitt
Kvar ein dag vi får
er eit nytt islett
i veven om ditt liv

The last day of the year

Before a new millennium under ‘The Milky way’

BETHLEHEM SCAN

 

Kort 1A memory from 1999 comes before me, as strong as every new year’s eve. In our winter cottage with cildren and grandchildren. High up in the mountain with frost and snow. The sky was clear and dark and full of stars. Some strong and bright, some just like glimpses now and then like ‘little star’ in the children song. Here and there we saw those that was ‘glittering’ like in the Christmas carol. Suddenly I saw The Milky Way! I felt as if I was in the middle of the big galaxy. I was part of an infinite room. With this experience in mind we went in to the new millennium. This would follow me for the rest of my life…

Shine then
little star
so that
we see the way

Light up
and give warmth
in the cold night
for the new day
to meet with us

 

Den siste dagen i året

Framføre eit nytt millennium under Vintergatan

BETHLEHEM SCAN

 

Kort 1Eit minne frå 1999 kjem for meg, like sterkt kvar nyårsaftan. Eg stod med barn og barnebarn på hytta. Høgt til fjells i frost og snø. Himmelen var klår og mørk og full av stjerner. Nokre sterke og klåre, nokre blinka som ‘lilla stjerna’. Innimellom såg vi dei ‘tindrande’, nett som i julesongen. Med eitt såg eg Melkeveien! Eg kjende meg midt inne i den store galaksen. Eg var ein del av eit uendeleg rom. Frå denne opplevinga gjekk vi inn i det nye millenium med ei oppleving som skulle sette preg på meg for alltid….

Blink då
stjerne
så vi kan sjå vegen
Skin
og gje varme
i kalde natt
til den nye dagen
lyser oss i møte

 

‘Romjul’ The days between Christmas and New Year’s Eve

The silent room

APRIL-2008(RGB)APRIL-2008(RGB) (11)Happy feast with light and laughter
golden angels, stars,
with Christmas carols
and cantatas
we have been seated
around set tables
with children and
grandchildren
and rejoiced in
the Christmas evangelium
Downton ‘Christmas special’
We have given
and received presents
felt happiness
with both
We have been happy
baking cakes
sheep rib, aqua vita

Now it feels good
to walk into
the quiet room
for a little while

A time for reflexion
and pondering about time
the time we got
and what we gave
the time being
and the time
we will experience tomorrow
perhaps

 We go meeting with that time
with an open heart
and open eyes
waiting

Titles of the watercolours:
‘Pondering under the stars’
and
‘The mild gift of expectation’

Romjul

Det stille rommet

APRIL-2008(RGB)APRIL-2008(RGB) (11)Glad fest med lys og glitter
gylne englar, stjerner,
med julesongar
og kantater…
vi har sett oss
kring dekka bord
med barn og barnebarn
og fryda oss
med Juleevangelium
og Downton ‘julespesial’
Vi har fått og gitt presangar
kjent på glede
ved å gje og ta imot
Vi har kosa oss
med julebaksten
pinneribbe, akevitt.

No det kjennest godt
å gå inn i
det stille rommet
for ei lita stund.

Ei stund for ettertanke
til fundering over tida
tida som vi fekk
og kva vi gav

tida no i dette øyeblikket
tida som vi
får i morgon
kanhende
 Vi går henne i møte
med hjarta opent
og augo vakne
i venting

Good old days’ Christmas

A snapshot of 1957

Christmas Eve meal was pork ribs and sour cabbage, like in many homes in east Norway. My mother made delicious sauce, and I was happy to eat only potatoes and sauce! Homemade ice cream, frozen in the snow was heavenly and the washing up of the dishes was quickly done. One day of the year we were quite eagerly helping our parents with kitchen work… The very last ‘task’ before the ‘big opening ceremony’ was going around the Christmas tree and we sang three songs, that was an unwritten law! 

03And then the presents! I had been waiting a whole year! Here we are sitting, my two brothers, ‘Mama’ and ‘Papa’ and I, A quiet time before we switched on the radio at eight o’clock for the special Christmas Eve program. My new dress this year was a national costume;  guess if I was proud!  The pearl embroidery was glittering like a star, and the silver brooch shone together with us all. My brother Odd liked fashion clothes and his hand knitted woolen sweater had a popular 50s’ pattern. Our eldest brother Alf  was already at that time an audiovisual freak, and he was quite proud of his Tandberg tape recorder. He and Odd were ready for recording and we had to be quiet like a mouse;  USB cables were not invented yet! With the microphone close to the radio we got many a good entertaining programs. This time it was a popular programme from NRK, Store Studio. Papa and Mama were sitting quite like in the church. The moment is sacred… or may be they are waiting to see if the self  timer would work! … The Christmas oranges  from America and the winter apples from our garden  are ready in the big fruit tray and Christmas Eve is perfect….

 

Jul i gamle dagar

Eit tidsbilde frå 1957

03Julemiddagen var alltid ribbe og surkål. Mor laga nydeleg saus, og eg var veldig fornøgd med saus og potet! Heimelaga is, nedfryst i snøen, var himmelsk, og oppvasken gjekk som ein leik! Eg vaska og bror Odd tørka… eg måtte ikkje vaske fortare enn han klarte å tørke. Viss så skjedde, la han tallerknane ned i vaskevatnet igjen. Eg tålte det meste på ein slik dag… 
Gang kring treet, vi nådde rundt, vi fem. Og så kom det som vi hadde venta på så lenge. Eit heilt år! Alle hadde fått og eg var vel nøgd med mine, det var som regel 14 eller 15…
Roen har senka seg, pakkene er opna. Julekjolen min dette året var spesiell, tenk, bunad! Det var perlebroderi på brystduken, og sølja i halsen var blank og skein om kapp med oss andre. Broder Odd var motebevisst og hadde tidsriktig genser (vil berre stadfeste her at mange av maskene var strikka av lillesøstra!) Alf var audiovisuell freak allereie den gongen og er ganske så stolt av Tandbergs båndopptaker. Han og Odd tok opp program frå radioen. Under opptak måtte vi vere musestille. Det var ingen USB-kabel i dei tider. Med mikrofonen tett inntil radioen blei det bra opptak! Det var juleprogram frå Store studio! Far og mor er andektige. Stunda er heilag … eller er det rett og slett spenning om når selvutløsaren på fotoapparatet skal knipse bildet?… Juleappelsinene frå Amerika og eple frå Lærdal er på plass i det store fruktfatet. Julekvelden er fullkommen…

 

Ellevtedag jul…..

Blåklokke lang smalO, du heilage kvardag….

Eg likar best kvardagar, det gjorde eg óg som liten. Vi fekk ikkje lov til å bruke saks på søndagar… og eg som var så glad i å leike med papirdokkar og designe nye klede, og då trengde eg saks…!.Eller brodere og strikke…. Og i alle fall ikkje sy med symaskin, så alle dei fine små avskjerlappane i mor sine sysaker, måtte fint ligge der om søndagen. Det var igrunnen barnetimen klokka seks lørdagskvelden som var starten på helga. Innessyssel på søndagar var lesing og teikning. Så lenge ‘presten var på stolen’ skulle vi halde oss inne. Dei søndagane det ikkje var preik, sat vi i beststova og høyrde på ‘messa i radio’ og song i lag med på salmane. Det var nesten som i kyrkja, eg såg for mitt indre blikk rosene i taket og altarbiletet av ‘Jeg er oppstandelsen og livet’……Av og til sat Papa og spelte på orgelet i skulerommet. Eg fekk tonar med meg frå slike stunder, laurdagskveldar eller søndags føremiddag…. og tonar har fylgt med meg heile livet. Når eg spaserer, kling ein spasersong inni meg. går eg er det gjerne i takt med ‘Lisa gikk til skolen’…. mens ‘Valsen går på Sunnanø’….for å rytmen inn, vert det tunge slaget på venstre og høgre fot vekselvis…. Julesongar kling like godt til all slags tempo, i all slags vèr og til alle årstider….. dei er tidlause….

Finn dine tonar
og set dei saman
til ein melodi
Så kan du
vandre ut i dagen
i takt med melodien
:::::

Adventvent med julepost

Julebrevet…

20140222_131515 VANGSNES kyrkjeEg vaks opp med ‘Posten’. Den raude postkassen heng på veggen rett bakom meg. Stavn Poståpneri var i huset eg budde i. Far var lærar og poståpner. I skuletida var det mamma som var poståpnerske. Vi gjekk annakvar dag på skule og på fridagen hende det eg fekk vere med å sortere post og skrive inn inkassasjonar! … med blåpapir for dublikat! Eg elska å sortere juleposten. Brev var kjedeleg, mykje kjekkare med kort, dei hadde så mange koselege bilde. Eg trur mitt kjærleiksforhold til kort kjem frå min spede barndom. Eg bladde mykje i julekortbunken  julaftan. Vi spelte kort med julekort; noko i likheit med Vriåtter. Kortstokk var bannlyst, men julekort var heilt greitt…. tilogmed bibelsk!  

Julehelsingar kring jorda
inneheld dei same orda
som i fjor
ord som varmar
ord som lyser opp
i ei travel førjulstid
Og vi stoggar litt i julestrevet
Set oss ned
lar tanken kome
om dei mange årets dagar
kven vi møtte
kva vi gjorde
Ryddar i dei gamle breva
knyter band om bunken
føyer år til år
midt i bunken ligg ho
helsinga frå deg
bandet som oss saman binder
Gode tankar rundt vi sender
mest som hender møter hender
knyter til ei hjart’leg helsing….