Adventvent 12

Tida som kjem….

‘Tida flyg’… ofte uttalt …samstemmig ….. Latinamerikanaren lærde meg ei lekse ein gong i tida, mange kalendarblad har blitt snudd etter det….og for kvar dag som kjem, prøver eg å minne meg på denne lærdomen: ‘Tida går ikkje, ho kjem’ …. og så lenge vi er her,  h a r   vi tid,  h a r  vi tida…. Alt gjekk så mykje seinare før i tida. Å vente på jul, til dømes. Kor lang var ikkje 23 dagar i juleperspektiv hos ein 7-åring som venta på den store kvelden? Hadde vi betre tid, før i tida?
Vi laga skeisebane på Bottetjernet – ei lita evje i elva som rann gjennom bygda mi. Dei store gutane og læraren rydda bana etter kvart snøfall. Vi låg i hardtrening heilt frå isen la seg om hausten. Nokon stilte med skruskøyter, nokon med lengdeløparar med reimer… ikkje lett å snøre hardt nok i iskaldt vèr…..Dagen for det store skøyteløpet; spenninga dirra i den frosne lufta.Vi fekk vår parkamerat og instruks om indre og ytre og veksling. Dette var i Hjallistida, så alle visste frå radioreportasjene om veksling på oppløpssida og føremon med siste indre… berre no ikkje farten vart for stor…. Jan frå klassen under meg var uheldig, lærreima på eine skeisa losna og dermed bar det utafor bana så snøføyka stod. I det han bala med å få snørt reimane att, suste parkameraten forbi. Jan hadde åndsnærvér nok til å ropa: «Si te læra’rn at eg kjem snart!».. og læra’rn hadde god tid… Det var dagar det….

Dagen i går er ikkje borte
alt det innhald du gav han
vil for alltid vere der
ein del av di historie
ein del av ditt liv
Tilogmed tankane våre
tar del i dagen si soge
::::::