Adventvent 1

Forventning

Før jul då eg var lita jente i ei bittelita bygd i innlandet – med skogen tett innpå – mørke kveldar med stjerner og snø på. Forventning – julaftan er sååå langt borte, jula kjem aldri! Eg talde dagar, fleire gonger om dagen; trur ingen kunne vere meir utolmodig enn eg var. Mamma sydde alltid nye klede til oss ungane. Særleg godt hugsar eg ein kjole, raudrutete, stor krage med smale raude fløyelsband i kanten, skjørtet var med folder og det rakk godt nedpå leggen. Det var eigentleg berre vaksne som hadde side kjolar, den gongen. Han var så fin, men det var eit stort aber: stoffet var ull – som klødde noko så forferdeleg; eg gledde meg til å ta han på, for det var ein skikkeleg finkjole, meir enn søndagsfin. Men det var alltid ein liten dempar på gleda, sart barnehud gjekk ikkje saman med stikkete ullstoff! Du, for nokon problem vi hadde, dengong på 50-talet……

Finn små smilehull
i hverdagen
kryp ned i eitt
og kjenn kor lunt det er