Akvarell i fjell

Fjellklatring

[box type=»info» style=»rounded» border=»full»]Akvarell er for meg det einaste medium for kunstnarlege gjengjevingar av eit motiv, vere seg naturalistisk eller abstrakt. Fargespelet, sjatteringane har alltid fascinert meg frå eg gjorde mine første nølande penselstrøk. Etterkvart har eg lært meg å danse med penselen, har lært å lage den rette blandinga av vatn og farge….og ikkje minst, eg har lært et det er langt igjen…..[/box]

Stor spenning ved ei ny klatring: Storehesten opp…og nedatt. Fjellvettreglar for akvarellkunstnarar finst ikkje. ‘Vegen vert til medan ein går’ er første punkt. Så kjem vèret og spelar ei stor rolle i fargevalet…. Dette med at det aldri er for seint å snu…..hm…nei, det er ikkje aktuelt! Har eg først gjort så mange førebuingar, frå val av vinkel, storleik, stemningsleie og ikkje minst har eg først trakka opp stien med blyant, så er det ikkje noko alternativ: Eg skal til topps! Ein dag eller ei veke til undervegs, det spelar inga rolle….. Det er kjekt å møte andre undervegs, men på dei vanskelegaste partia, må det vere fullstendig einsemd og ro…. Så møtest vi på toppen!

7 Stjernesildre
Det er alltid

   ein oppgang
   frå den mørkaste dal
   og di høgre opp
   du kjem
   di meir
   ser du
   flikar
   av den blå
   himmelen

 

[box type=»tick» style=»rounded» border=»full»]Kvamshesten med sine 1209 meter er eit av dei høgste fjella mellom Førdefjorden og Dalsfjorden i Sunnfjord. Den markante profilen som reiser seg steilt opp frå landskapet ikring, kan særleg frå sør fortone seg som ein hestekropp. Lokalt i Sunnfjord kallast fjellet Storehesten, avdi det er det største av fleire fjell med hestenamn i dette distriktet. [/box]Frå første gong eg oppdaga Storehesten, har eg vore fascinert av han. Linjene, lys og skugge i frontalen, dei forskjellige fargane i berget er alltid skiftande. Sol, regn, vår og vinter…. fjellet har så mange fasettar der det majestetisk reiser seg i himmelsynet. Det vil for alltid ha ein eigen plass i mitt hjarte, og eg ville så gjerne kalle det mitt. Men eg må stille meg langt bak i køen av beundrarar…og det er heilt greitt…..så lenge eg har ein liten del av dette monumentet….