Advent waits 4

Angel dance and angel snow

We wanted snow and snow as long as the eyes could see, and new snow to fall, inbetween…., and it shound cover everything that could remind of other times of the year, not even a grass straw…..Towards late autumn when the temperature fell, I added a sentence to my evening prayer, before amen: ‘Can’t you let it snow tomorrow, please God?!’ If He waited till November with strewing out the first snow….that was unlawfully late…… A good sign was ice blanket on the river. Then …. one morning the world was white!!….I was lucky if it happened on a Monday, Wednesday or Friday; those were school free days, so I was out all day to enjoy every snowflake there were…… In the evening I felt nearly like a service in the church…the twilight hour….. And you know, people are wondering if angels are really existing…. For us thar was not a question: we simply made them in the snow…..as the most self evidently matter on earth…

Angels in the snow we made
when we were small

We were lying in the cold snow
….rather newly fallen…
like an ironed carpet….
and made angels in thousands
with even wings or laced
Then we arose slowly
jumped to the side
not to destroy the dresss….
Then we jumped from angel to angel
and made angel dance in the snow room

The best was to lay in the angels
and look straight up to the sky
with stars and stars as far as we could see
…and beyond was the real heaven
we knew for certain…

Adventvent 4

Engledans og englesnø

Det skulle helst vere snø og snø, gjerne nysnø av og til, og den måtte dekke over alt som minte om andre årstider. Eg syntest ikkje noko om strå stikkande opp av snøteppet. Utpå seinhausten når gradestokken oftare var under null enn over, var slutten kveldsbøna, før amen: ‘Kan du ikkje la det kome snø i morgon?!’ Viss han venta til ut i november med å drysse den første snøen utover jordene, var det lovleg seint…. Eit godt teikn var det når elva fekk iskappe! ……… Så ein morgon var verda kvit!……… Var eg så heldig at det hende seg på ein mandag, onsdag eller ein fredag, kunne eg nyte kvart korn av nysnøen ; heile dagen fri!….for det var det storeklassen sine dagar. Eg som budde på skulen, var så heldig å ha leikekameratar i alle friminutt…… Men oftast kom den første snøen utpå ettermiddagen…..med skumringstimen…… Då vart det mest som andakt. . . . Ein undrast over om englar finnst, det er ikkje for meg å svare. For oss var ikkje det noko særleg viktig spørsmål… vi berre laga dei…..som den mest sjølvinnlysande sak i verda….

Englar i snøen var vi
då vi var små

Vi låg i den kalde mjuke snøen
….det måtte helst vere nysnø
som eit nystokent teppe….
og laga englar i tusental
med slette vengjer eller med blondekant
Så reiste vi oss varsamt
….og steig så langt vi kunne til sida
måtte ikkje øydeleggje kjolen….
Etterpå hoppa vi frå engel til engel
og laga engledans i snørommet
– det var ikkje synd å danse når ein var engel –
Men det beste var å leggje seg i ring med englane
og sjå like inn i himmelen
med stjerner og stjerner så langt auga rakk
– og der utanfor var den verkelege himmelen
visste vi…

Adventvent 3

Når englar stupar kråke

Englar kan alt. Syngje. Danse. Gje deg ei varm omfamning – utan armar. Stupe kråke – gjere både forlengs og baklengs salto. Dei kan tilogmed gjere små apestrekar; men dei kan ikkje vere ekle med kvarandre, eller mobbe. Det er likesom ikkje engleaktig…. på eit vis. Tenk om vi kunne vere meir englevise! Særleg no i adventtida. Og allerhelst etter jul, i januar….

Kviskrande kvite engel
Om du er heilt stille kan du høyre den kvite engelen
fortelje gledeleg nytt i vinterkulden
Engelen i den kvite skya
ser og høyrer
bodskap frå sfærer vi berre kan ane
Lytt og fornem den tause bodskapen
for undraren

Advent waits 3

When angels are jumping loops

Angels know everything. Sing. Dance. Give you a warm embrace – without arms. Jump in loops- foreward as well as backwards. The even know how to be naughty; but they are never doing bad things to each other, like mobbing. That is not angel like…in any way… Think…if we could be more angelic! Especially now in the Advent time. And even more; after Christmas, in January….

Whispering white angel
If you are quite silent, you might hear the white angel
tell happy news in wintery cold
The angel in the white cloud
sees and hears
message from spheres we can only sense
Listen and try to feel the silent message
for the wonderer

Advent wait

…and they saw his star in the east….

The mightiest starry sky I have ever seen was on the 31.December 1998. We were in our cabin ‘Solbjargr’ high up in the mountain in Gol. It was my first time to really see and understand this phenomenon ‘The Milky Way’. As we turned into Anno Domine 1999 .. in this cold wintry night… we were in unity with the myriades…. we took part in the big wholeness. We are wandering together in ‘The Winter Way’…

Our small candles for advent celebration are like stars in the night. Imagine we could look at all the small candles beeing lit all around in our tiny little country! We are together …. just now….

Understand The Milky Way?
It will always be a wandering in wondering
here underneath the myriades

 

Advent waits 2

And they saw His star in East….

The mightiest starry sky I ever saw, was December 31 in 1998, at Solbjargr, our cabin in Gol mountain. It was the first time ever I really saw and understood The Milky Way…. as we entered the ‘Year of the Lord’ 1999 we stood outside with children and some grandchildren….in the cold winter’s night…… and were in unity with the stars….we belonged to the big Oneness. We are wandering together on the big Wintry Way…. Our small Advent candles are like stars in the night….. Imagine we could look down to all the small lit candles being lit around in the world ! We are together….just now….. nett no…….

Understand The Milky Way?…..
it will always be a wandering in wondering…..
here underneath the myriad’s…..

Adventvent 2

Og dei såg hans stjerne i aust….

Den mektigaste stjernehimmelen eg nokon gong har sett, var 31.desember 1998, på Solbjargr, hytta vår i fjellet i Gol. Det var første gong eg verkeleg såg og forsto dette med Melkeveien. Idet vi gjekk inn i ‘Det Herrens år’ 1999 stod vi ute….i kalde vinternatt…… og var eitt med stjernene…..vi høyrde til i den store samanhengen. Vi vandrar saman på ‘Vintergatan’…..
Våre små adventslys er som stjerner i mørket. Tenk om vi kunne sjå ned til alle dei små lysa som vert tende rundt i vårt lille land! Vi er saman…… nett no…….

Forstå Melkeveien?…..
det blir nok alltid ei vandring i undring…..
her under myriadene…..

Advent waits 1

Expectations

Before Christmas, when I was a little girl, in a tiny little village in Norway inland – midst the tight woods – dark evenings with stars and snow upon…. expectation – Christmas Eve is so far away. I believe nobody could be as impatient as me…  I counted days, many times a day. Christmas never comes!
My Mother was making new cloths to me and to the rest of the family. I remember especially one dress; red with a chequered wowen pattern, wide collar with a velvet ribbon, the skirt was plisse and reached beyond my knees. Usually only ladies had these long dresses at that time, so I felt  quite important…
The dress was so nice, but it was a big scar: It was woollen,  and it was terrily itching; I was longing to put iot on, because I liked to dress up, and this was more than ‘sunday nice’. But always some hampering the joy, sensitive child skin did not correspond to itching wool! Oh, what problems we had…in the fifties…..

Find small dimples
in your dailydays
creap into one
and feel how warm it is

Adventvent 1

Forventning

Før jul då eg var lita jente i ei bittelita bygd i innlandet – med skogen tett innpå – mørke kveldar med stjerner og snø på. Forventning – julaftan er sååå langt borte, jula kjem aldri! Eg talde dagar, fleire gonger om dagen; trur ingen kunne vere meir utolmodig enn eg var. Mamma sydde alltid nye klede til oss ungane. Særleg godt hugsar eg ein kjole, raudrutete, stor krage med smale raude fløyelsband i kanten, skjørtet var med folder og det rakk godt nedpå leggen. Det var eigentleg berre vaksne som hadde side kjolar, den gongen. Han var så fin, men det var eit stort aber: stoffet var ull – som klødde noko så forferdeleg; eg gledde meg til å ta han på, for det var ein skikkeleg finkjole, meir enn søndagsfin. Men det var alltid ein liten dempar på gleda, sart barnehud gjekk ikkje saman med stikkete ullstoff! Du, for nokon problem vi hadde, dengong på 50-talet……

Finn små smilehull
i hverdagen
kryp ned i eitt
og kjenn kor lunt det er

Vener

Vener på pilegrimssti

Ein av ideane med pilegrimsvandring er å bli kjend med seg sjølv.
Naturen gjev ro til tanken, harmoni til sinnet.
I pakt med naturen …. i takt med sine eigne hjarteslag…..
set oss på sporet til den personen vi eigentleg er
eller var meint å vere.

Aleine eller saman med kjende eller ukjende vener

Eg såg ein framand
borti vegen
då han kom nærare
viste det seg at han var
ein ven.

Galleri og blog