Continuing watercolour thoughts

The queen of Foxgloves!

Never had I seen foxgloves until I moved to Vest Norway. Now, after 40 years, they are part of my summer. The white version, ‘Digitalis grandiflora’, for me stands like a queen among the foxgloves. She is noble and sheer, tender and delicate. She keeps herself a little away from her mates, but she holds herself not too fine as to growing in cracks and clefts, or alongside a road, where the soil is poor. We can all take learning from her.
She pours down goods, like drops from a hidden well, deep inside, that is her symbolic secret.

Drops

Water drops
rain drops
tear drops
dew drops
many small drops

the water drop cleans the body
the rain drop nourishes grass and flowers
the tear drop cleans the soul
the dew drop purifies the mind
drops for life 

Watercolour thoughts

Thornroses

Reflextions on the rock that disappeared

You get used to seeing your neighbours – every day. They become part of your life. I am happy for good neighbourship. This summer I had to say goodbye to a good neighbour: The rock that disappeared our of my sight and my life. It was simply detonated away, bit for bit. All the flowers thar grew alongside the wall, in cracks and at the roadside underneath and beautifyed my day, are gone. Now they are only part of my inner sight. The mourning process led me into a new watercolour painting. Every day a new part of my little mountain will be restored, and I so much want to share with you, My hope is that when te painting is finished, the mountain will be real again! It is a long, long way…

Whatever we are up to
let the heart be in it
then the deed will be
significant and clear and true

Akvarelltankar

Torneroser

Refleksjonar over berget som forsvann

Du blir vant til å sjå på naboane dine – kvar dag. Dei vert eindel av ditt liv. Eg er glad for godt naboskap. Denne sommaren blei for meg eit farvel med ein god nabo: Berget som forsvann ut av synet og livet mitt. Det blei rett og slett sprengt bort, bit for bit. Alle blomane som vaks oppetter bergesida, inni sprekker og langsmed vegagrøfta og forskjønna dagen min, er borte. No er dei ein del av mitt indre syn. Sorgprosessen førte meg inn i ein ny akvarell. Kvar dag veks nye blomar fram, og eg vil gjerne dele med deg, bit for bit. Når akvarellen blir ferdig, er berget på nytt ein realitet. Det er langt att, papiret er kvitt….ligg framfor meg og ventar…..

gledesmerte jagande gjennom livet
smerteglede ilande gjennom sinnet
gleden og smerten
er to sider av same sak
å gå ut av smerten
og inn i gleden….

… og slik gror nye gode naboar inn i livet ditt…
men dei gamle vil alltid vere ein del av naboskapet

Grey November! November grey?

It is a statement from long before,
in Norway at least,
that November is grey.

I admit, it rains and the wind blows. It id more tricky to get sight of the colour spectre on such days as this. You better look with your heart than with your eyes. Then you’ll discover many green nuances in the evergreens. It is surprisingly many colours on the fjord, from deep blue tones going on to lilac and to all the varieties of grey: rosy grey, green grey, blue grey and not to forget yellow grey, light grey and egg grey. (I am not certain of how that colour actually looks like, bur surely it is an exiting one!) Further on, you’ll see grey rosy, grey green, grey bluish and grey yellow. Finally, on this rainy day, I will give you grey white. That is my favourite: there you find all the other colours inside.

What a happy,
happy
November
day!

Vente og vente lenger

Vente, saman med mange, gjev ein ny dimensjon til dagen.

Mykje interssant kan kome ut av eit par timar i kø. Vi har eit felles mål, det knyter oss saman på ein spesiell måte. Vi veit kva vi går til, – vi ville inn til Edvard Munch – men vi visste ikkje om våre forventningar skulle bli innfridd. Dermed ligg det og svevar over heile køen ei felleskjensle: noko usikkert, noko udefinert; men alle vi som stod i køen denne klare haustdagen, visste med oss sjølve, djupt inne, at vi ville kome ut igjen ei spesiell oppleving rikare. Og vi var saman om den. Eg trur at Åsmund, dottersonen min på 12 år, når han blir godt vaksen eller gammal, vil tenkje tilbake på denne dagen og seie: Eg gjekk på ‘Munch 150’ saman med mamma , Tante Veslemøy, Arthur og Mormor. Det var litt av ei oppleving vi hadde den dagen!

Vi skulle gjere meir saman her i verda!

Helg og kvardag
kvardagskleda
vert høgtidsskrud
ved glede over
livsens småting 

From silent grey to a symphony in red

 

Leaves from the memory book

A November’s Day can be that varied and multicoloured so we can risk to loose our breath.
In fact, grey days in between give us calmness for the thought. Whilst sitting here, meditating in grey, I hear the raindrops outside my studio window playing their prelude. My mind is tuned to devotions and I blade through autumn memories from my mobile photo archive. I simply had to share with you these warm leaves from Frognerparken in Oslo. Please, receive these simple thoughts: 

Autumn is like a well
the outlet is your thoughts
your feelings
your wisdom of life
draw from the well
it is everlasting rich
like you

Frå stille grått til symfonisk dikt

Blad frå minneboka

Ein novemberdag kan opptre så mangearta og mangefarga at det kan ta pusten frå oss.
Det er godt med litt gråvèr innimellom, så ein kan få ro til tanken. Her sit eg og funderer på grått og høyrer regndropane utom vindauget spelar preludium. Sinnet er stemt til andakt og eg blar meg gjennom haustminne på fotoarkivet. Må berre dele med deg desse varme blada frå Frogneparken.

Haust er lik ei kjelde
Kjeldespringet er dine tankar
dine kjensler
din visdom om livet
aus av kjelda
ho er utømeleg rik
som du

 

Ny verd!

For to to timar sidan la eg inn min første BLOGG nokonsinne

Kven hadde trudd for 68 år sidan, då eg vart fødd, at eg skulle kome så langt i verda?
Eg har lært så mykje om lærdom, at eg veit det er lurt å repetere, så no prøver eg på eit nytt innlegg på bloggen, like godt med det same:

Arthur og eg drog til Oslo for å vere med på feiring av Munch. Ein og ein halv time å vente var ikkje for mykje, utstillinga var verd kvart eit minutt. Vi hadde personleg guide; Veslemøy har vore tett på Munch gjennom Frankfurt, London og no i Oslo, så vi fekk valuta for pengane. Når eg i tillegg fekk oppleve Oslo i haustsol saman med mine to døtre, barnebarn og kjæreste, skal de gå lenge før eg klagar over noko som helst her i verda!

Ein kan velje
å vere glad
enkelt
som det

Ny verd!

For to to timar sidan la eg inn min første BLOGG nokonsinne

Kven hadde trudd for 68 år sidan, då eg vart fødd, at eg skulle kome så langt i verda?
Eg har lært så mykje om lærdom, at eg veit det er lurt å repetere, så no prøver eg på eit nytt innlegg på bloggen, like godt med det same:

Arthur og eg drog til Oslo for å vere med på feiring av Munch. Ein og ein halv time å vente var ikkje for mykje, utstillinga var verd kvart eit minutt. Vi hadde personleg guide; Veslemøy har vore tett på Munch gjennom Frankfurt, London og no i Oslo, så vi fekk valuta for pengane. Når eg i tillegg fekk oppleve Oslo i haustsol saman med mine to døtre, barnebarn og kjæreste, skal de gå lenge før eg klagar over noko som helst her i verda!

Ein kan velje
å vere glad
enkelt
som det

Grå november! November grå?

Det er opplest og vedtatt at november er grå.
Ja vel, det regnar og det blæs. Det er vanskelegare å oppdage fargespekteret på slike dagar som i dag. Ein må sjå med hjartet meir enn med augene. Då kjem det fram fleire grøne nyansar i eviggrøne tre. Det er overraskande mange fargar på fjorden, frå djupe blåtonar over i lilla og til alle sjatteringar i grått: rosagrått, grøngrått, blågrått, og ikkje å gløyme gulgrått og  lysegrått  og eggegrått (eg er ikkje sikker på korleis den fargen ser ut, men eg trur den er eggjande).   Vidare har du grårosa, grågrønt, gråblått og grågult! Til slutt i denne gråe regnversdagen vil eg nemne  gråkvitt. Det er favoritten! Den fargen inneheld alle dei andre.

For ei novemberlukke!

 

Galleri og blog