The December days are for reflextion. The whole worlsd is white. It is snowing from above, from underneath and sideways. When you have sight not further than to the neighbour, when the fjord is hidden and the mountains behind are only in your memory…strange how clear the thoughts become… ….
Meeting
One day in December heaven and earth met
the meeting created thoughts
which gave energy for new cretion
Let every day
be like
a sunrise in your mind
Tenk om vi alle var like! Du, kor kjedeleg ei verd…. Men likskapstrekk er det, så visst: alle har vi grorbotn i oss til ville å redde verda eller til å medverke til den lille forskjellen, til å ønske å krype inn i oss sjølve og tilogmed surmule litt innimellom, og kva med ‘meg vite best’….? ‘…skulle så gjerne ha…..’ kven av oss har ikkje tenkt eller sagt det…. Den ideelle verda får vi aldri, men vi kan no gjere det beste ut av råstoffet…, og vi er på god veg, no i adventa….så; kom og still opp, dette er meint til deg…..
Til deg
…som er varm og impulsiv,
gledespreiande og grensesprengjande,
stolt og audmjuk, barsk og mjuk,
intellektuell og sensitiv;
har auge for stemningar og er kjenslevàr,
søkjer stillheit og opplevingar,
er inspirerande og nysgjerrig lyttande….
…. kjenner du deg att?….
Du, kor kjedeleg ei verd..Imagine we all were alike! What a boring world…. But similarities there are, surely: we all want to save the world, and think we can do so, og to make the small difference, wish to creap into ourselves and even be sullen a little while…. and what about ‘I know the best’ ‘……’would so dearly want to …..’ whom of us haven’t said or been thinking so….. The ideal world we will never obtain, but we can make the best out of the raw material…., and the advent time is a time for good reflexion…so; come on and join for the good, this is for you…..
For you
…who are warm and reflective,
spreading joy and being ground-breaking,
proud and humble, wild and meak,
intellectual and sensitive;
have a heart for moods,
searching for silence and experiences,
are inspiring and curious listening….
….do you recognise yourself
?.
….then you have got much to share and to give…
Vi har det så godt. Vi har det så altfor godt. Vi har det betre enn vi skulle hatt det….. særleg no i adventstida.Mange i min generasjon er kjende med omgrepet og kjensla ‘dårleg samvittigheit’. Det vert ein liten frustrasjon i meg dette; konflikten mellom ‘å ha det godt’ og ‘alle som ikkje har det godt’.
«Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!»
Halldis Moren Vesaas sa det forløysande ord.
Vi har lov til å ha det godt. Vi har lov til å førebu ei god jul og slik halde tradisjonar i hevd. Vi har lov til pynte med stjerner og lys og flettekorger forma som hjarter i glanspapir. Vi er så heldige at vi kan gjere grannen vår glad, også. Det er ikkje ‘anten – eller’. Det er ‘både – og’.
Ny dag
gamle ord
nye tankar
i vare sinn
I wished for snow and snow, new fallen in between, and I wanted for the snow to cower complete all the meadows, so that all reminders of Summer or Spring were gone! I did not like even one grass straw showing up. Towards the late Autumn when the thermometer mostly showed ‘below zero’ one question was added to my Evening prayer: ‘Can’t you let it snow tomorrow?’. If he waited till November with strewing the first snow over the meadows,…. not fair! A good sign it was when the river got a mantle of ice!….. Then one morning the world was white!…. If the big happening happened to be in the evening…. towards the twilight hour….it nearly turned into a Christmas carol…..
We were angels in the snow
when we were small children
We lay in the cold soft snow
…..the best was new-fallen
like an ironed blanket…..
and made angels in thousands
with wings with ribbons
Then we rose carefully
stepped aside as far as we could…
must not destroy the dress….
jumped from angel to angel
and created an angel’s dance in the snow room
Best thing of all was to lay down
in the angels’ ring
and look into the dark blue sky
and saw the heaven behind
… we knew for certain….
We wanted snow and snow as long as the eyes could see, and new snow to fall, inbetween…., and it shound cover everything that could remind of other times of the year, not even a grass straw…..Towards late autumn when the temperature fell, I added a sentence to my evening prayer, before amen: ‘Can’t you let it snow tomorrow, please God?!’ If He waited till November with strewing out the first snow….that was unlawfully late…… A good sign was ice blanket on the river. Then …. one morning the world was white!!….I was lucky if it happened on a Monday, Wednesday or Friday; those were school free days, so I was out all day to enjoy every snowflake there were…… In the evening I felt nearly like a service in the church…the twilight hour….. And you know, people are wondering if angels are really existing…. For us thar was not a question: we simply made them in the snow…..as the most self evidently matter on earth…
Angels in the snow we made
when we were small
We were lying in the cold snow
….rather newly fallen…
like an ironed carpet….
and made angels in thousands
with even wings or laced
Then we arose slowly
jumped to the side
not to destroy the dresss….
Then we jumped from angel to angel
and made angel dance in the snow room
The best was to lay in the angels
and look straight up to the sky
with stars and stars as far as we could see
…and beyond was the real heaven
we knew for certain…
Det skulle helst vere snø og snø, gjerne nysnø av og til, og den måtte dekke over alt som minte om andre årstider. Eg syntest ikkje noko om strå stikkande opp av snøteppet. Utpå seinhausten når gradestokken oftare var under null enn over, var slutten kveldsbøna, før amen: ‘Kan du ikkje la det kome snø i morgon?!’ Viss han venta til ut i november med å drysse den første snøen utover jordene, var det lovleg seint…. Eit godt teikn var det når elva fekk iskappe! ……… Så ein morgon var verda kvit!……… Var eg så heldig at det hende seg på ein mandag, onsdag eller ein fredag, kunne eg nyte kvart korn av nysnøen ; heile dagen fri!….for det var det storeklassen sine dagar. Eg som budde på skulen, var så heldig å ha leikekameratar i alle friminutt…… Men oftast kom den første snøen utpå ettermiddagen…..med skumringstimen…… Då vart det mest som andakt. . . . Ein undrast over om englar finnst, det er ikkje for meg å svare. For oss var ikkje det noko særleg viktig spørsmål… vi berre laga dei…..som den mest sjølvinnlysande sak i verda….
Englar i snøen var vi
då vi var små
Vi låg i den kalde mjuke snøen
….det måtte helst vere nysnø
som eit nystokent teppe….
og laga englar i tusental
med slette vengjer eller med blondekant
Så reiste vi oss varsamt
….og steig så langt vi kunne til sida
måtte ikkje øydeleggje kjolen….
Etterpå hoppa vi frå engel til engel
og laga engledans i snørommet
– det var ikkje synd å danse når ein var engel –
Men det beste var å leggje seg i ring med englane
og sjå like inn i himmelen
med stjerner og stjerner så langt auga rakk
– og der utanfor var den verkelege himmelen
visste vi…
Englar kan alt. Syngje. Danse. Gje deg ei varm omfamning – utan armar. Stupe kråke – gjere både forlengs og baklengs salto. Dei kan tilogmed gjere små apestrekar; men dei kan ikkje vere ekle med kvarandre, eller mobbe. Det er likesom ikkje engleaktig…. på eit vis. Tenk om vi kunne vere meir englevise! Særleg no i adventtida. Og allerhelst etter jul, i januar….
Kviskrande kvite engel
Om du er heilt stille kan du høyre den kvite engelen
fortelje gledeleg nytt i vinterkulden
Engelen i den kvite skya
ser og høyrer
bodskap frå sfærer vi berre kan ane
Lytt og fornem den tause bodskapen
for undraren
Angels know everything. Sing. Dance. Give you a warm embrace – without arms. Jump in loops- foreward as well as backwards. The even know how to be naughty; but they are never doing bad things to each other, like mobbing. That is not angel like…in any way… Think…if we could be more angelic! Especially now in the Advent time. And even more; after Christmas, in January….
Whispering white angel
If you are quite silent, you might hear the white angel
tell happy news in wintery cold
The angel in the white cloud
sees and hears
message from spheres we can only sense
Listen and try to feel the silent message
for the wonderer
The mightiest starry sky I have ever seen was on the 31.December 1998. We were in our cabin ‘Solbjargr’ high up in the mountain in Gol. It was my first time to really see and understand this phenomenon ‘The Milky Way’. As we turned into Anno Domine 1999 .. in this cold wintry night… we were in unity with the myriades…. we took part in the big wholeness. We are wandering together in ‘The Winter Way’…
Our small candles for advent celebration are like stars in the night. Imagine we could look at all the small candles beeing lit all around in our tiny little country! We are together …. just now….
Understand The Milky Way?
It will always be a wandering in wondering
here underneath the myriades
