So much is happening in our small hamlets

The Oak of a thousand years

The big pilgrimage destinations, such as Mekka, Jesusalem, Santiago de Compostela, Cavadonga, Iona….have got much in common concerning the wandering path itself… there are sculptures, crosses or other ‘marks’ at the roadsides. The pilgrimage path from the centre of Balestrand to Kvamsøy has got one item in particular; a natual sculpture: ‘The Målsnes oak’. She is unique, she is among the oldest trees in the whole Norway. 

‘The tree on the top of the mound’ has a special aim about itself. This tree was planted og growing wildly from a seed   b e f o r e   Norway had become one unit, a land with one king! The oak has been witness many a hard worksman… has seten travelling people from foreign countries passing by boats on the fjord. King Sigurd sailed to the battle i Frønningen in 1184 … and maybe he looked on to the young oak tree while praying for his country and its folk….. She has been a vitness to ‘all’ happenings going on here… has seen mark stones being put in to the ground… , children playing on the ground and climbing the branches… Its crown has been given shelter to grassing sheep and many a tired worker have sat down a while resting the back at the solid bole… even though ‘the wind caught the tree top’ and many a gust  has tried to break it… Tusenårseika at Målsnes is standing!

20131027_131837During our work with the project Pilegrimage Balestrand we have been dealing with really good property owners who willingly share some wonderful natur pearls with us all. We experienced it in Kvamsøy, as I have told in an earlier blog. Now we are meeting with the same sharing attitude; they see the value for people in Balestrand as well as our many visitors from abroad. …they have an eye for participating… and to ‘pull’ together, then ‘great deed can be achieved’… in modern language: it is a ‘vin-vin’ situaion….Soon  the pilgrimage path will be ready…. Oh what a day!

 

Det er så mange hendingar i bygdom komne til……..

Tusenårseika ved Pilegrimsstien

Dei ‘store’ pilegrimsmåla, slik som Mekka, Jesusalem, Santiago de Compostela, Cavadonga, Iona….har mykje til felles når det gjeld sjølve vandringsleia… det finnst skulpturar, kross eller andre ‘merke’ langs vegen. Pilegrimsleden frå Balestrand sentrum til Kvamsøy har ein særmerkt naturleg skulptur: Målsneseika. Ho er unik, ho er eitt an dei eldste trea i Noreg!

‘Treet på haugen’ har ein særeigen dåm over seg. Dette treet var planta eller sådde seg sjølv   f ø r   Noreg var samla til eitt rike! Eika har vore vitne til mang ‘ein trufast træl’… har sett ferdafolk frå framande land fare forbi utpå fjorden. Kong Sigurd stemna inn og kanhende kasta han eit blikk på den unge eika og bad gjerne ei bøn for folket sitt og landet…. Ho har fått med seg dei fleste ‘hendingar i bygdom komne til’… har sett merkesteinar verte sett i jorda, ungar har leika rundt stomnen og klatra i greinene…. kruna har gjeve  livd til utegåande sauer og mang ein trøytt arbeidskar har sett seg ned eit bel og kvilt ryggen sin mot den trauste stomnen… sjølv om ‘vinden tok om toppane’ og mangt eit stormkast har prøvd krefter mot treet… Tusenårseika på Målsnes står!

20131027_131837‘Å forvalte sitt pund’ er eit gammalt uttrykk som enkelt froklart er å bruke sine talent eller eigneluter på rett vis. Her ser vi døme på dette  rett framfor augene våre. I arbeidet med Pilegrimsvandring Balestrand har vi opplevd at grunneigarar velvillig ‘deler’ naturperler med oss alle. Vi opplevde det på Kvamsøyna, slik eg i ein tidlegare blogg har fortalt om. No opplever vi det med grunneigarar langs pilegrimsleia; dei ser verdien det vil få for bygda….samfunnet i vidare forstand….dei har auge for at ved å bidra… og dra i flokk, kan ‘storverk bli fødd’… i moderne språkdrakt: det er ein ‘vinn-vinn’ situasjon….
Så lagar Jørgen og hans menn ein fin port i gjertdet frå utmarka.. og ein sti vil føre vandraren ned til ei stille stund på haugen…og kanhende vil han finne att noko av meininga med at han er her nett no… Under den ærverdige eika… og går han inn i treet, kan han tilogmed oppleve å sjå himmelen…

 

A great day!

4th February is a great day!

To make a pilgrimage path … that is really a huge task! W have got many staring days in this project of ours. Today is the start of the preparing of a new parcell of the pilgrimage path…… the one that is leading the wanderer on to the really old village road towards Kvamsøy….. that one  i s  there … ready to tread the foot to wander on. The ‘trefoil leaf’ Jørgen Hundseth, Ingvar Åberge and Arthur Adamson have now started on the path finding and creating. Jørgen and Ingvar went out some days ago in order to mark the trace, put red ribbons on branches. Today Ingvar and Arthur are out there with motor saw and machete. The path has to ‘join’ with the nature to be good for walking. The ground has to ‘fit with the boots’…. Small adjustments…. some stones are nice to tread on, while others you have to stay clear of. As little break into the nature as possible…… 
The forest is full of trees, all are beautiful and some quite special… We will name them ‘mark trees’ and make a little sitting area with benches… for resting and reflection….. Some trees are unique!.. One of the most special trees in this area is ‘The Oak of a Thousand Years’ About which I will write a special blog… This one is to tell that we are ‘on the go’…. much work is still to do….. but I tell you: There is much behind us, as well….

20140204_101357
Soft tones
i meet you
in the morning dew

Catch a melody
to take with you
on the wandering
out into the day

 

 

[box type=»note» style=»rounded» border=»full»]Pilegrimsled is a hiking road, a path or a road that leads to a destination of special religious/christian character/ In the ‘Pilgrimage Balestrand’ the Kvamsøy island and the little medieval church is one of the goals. Look up the link: http://no.wikipedia.org/wiki/Pilegrimsleden[/box]

Ein stor dag!

4. februar 2014 er ein spesiell dag!

Å lage ein pilegrimsveg… det er stort, det! Vi har mange startdagar i dette prosjektet vårt. I dag er starten for preparering av ein ny parsell av leden…. den som leier til den riktig gamle bygdevegen ut mot Kvamsøy… den som allereie ligg der, klar til å vandre på. Trekløveret Jørgen Hundseth, Ingvar Åberge og Arthur Adamson var uti marka for nokre dagar sidan for å merke traseen. Idag er dei to sistnemde i gang med rydding. Stien skal liggje fin og godt  i terrenget og han skal vere god å gå på. Små justeringar… nokre steinar er gode å trø på, medan andre må ein snu litt på eller flytte  vekk. Minst mogleg inngrep i den vakre skogsnaturen… 
Skogen er full av tre, alle er vakre og nokre er heilt spesielle… dei plukkar vi ut til ‘Merketre’ og lagar ein liten soppestad…med ein kvilebenk kanhende… Eit av dei mest særmerkte trea er Tusenårseika. Den vil eg skrive ein eigen blogg om seinare…. Dette vesle innlegget er mest for å fortelje at vi er godt i gang… mykje arbeid står att, men jammen har vi lagt mykje bak oss, også….

 

20140204_101357Mjuke tonar
møter deg
i morgondoggen
Grip ein strofe
og ta han med deg
på vandringa
ut i dagen

 

 

[box type=»note» style=»rounded» border=»full»]Pilegrimsled er ein turveg, sti eller veg som fører fram til eit mål av spesiell religiøs/ kristen karakter. Hos oss i ‘Pilegrimsvandring Balestrand’ er Kvamsøya og kyrkja og Børtreet eitt av måla. Sjå elles linken: http://no.wikipedia.org/wiki/Pilegrimsleden[/box]

Continuous story… Chapter 3

Can’t help being joyful…

Today is an unusual day…so far. Secon day of the second month; outside on the doostep I felt it: something met with me; a light drizzle in mild air breathed my chin … distinctive fragrance fill my lungs. Down at the Ese strands… the majestetic mountain Vindreken is hidden in fog, but Ramnaberget stands clearly forth with its shiny slopes… the fjord is calm… small raindrops are playing tag with rings in the water … the sun is actually not visible at all, it only feels like. On the way home the sun breaks through like a star in the grey … ‘Only the rainbow is missing on a perfect day…. Just as the thought came … I turn… and there the coloured bow appears over Tjuatoten……

Nattfiol Oh, what a day I’ve got!
Now I really want
to start my work!

And look,
the sun shines like gold –

and joy is overtaking!
For I am happy, just happy,
Everything shines in the sun.
Look, butterflies dive
into dewy leaves

in slivery and sliky clothing.. 
Can happiness be described
in any better way?

 

 

[box style=»rounded» border=»full»]February is the secon and shortest month of the year. February means cleansing, and in this time of the year the romans had their cleansing feast. In the early roman calendar March was the first and February the last month og the year. In Norway during the nordic time February was named  Gjø month after the goddess Gjø (‘soft and fertile) Later on, in fact all the way till 1827 it was written  Friendly month in the almanac. The friendly name to the month because the days became noticable longer – See more at: http://www.aktivioslo.no/guide/aret-rundt/februar/#sthash.DYAGe2ly.dpuf[/box]

 

Følgjetong… 3. kapittel

Kan ikkje anna enn vere glad…

I dag er ein uvanleg dag…så langt. Andre dag i den andre månaden; vel ute på trappa kjende eg det: det møtte meg; eit lett duskregn i mild luft mot kinnet… ein særeigen duft fyller lungene. Nede ved Esestrondi… Vindreken ligg i skodde, men Ramnaberget står klart fram med sine blankskura glinsande sva….fjorden er stille … små regndropar leikar sisten med ringar i vatn… Sola er eigentleg ikkje framme i det heile, det berre kjennest slik. På veg heim att bryt sola fram som ei stjerne i det grå… No er det berre regnbogen som manglar på det fullkomne…Ikkje før har eg tenkt det… eg snur meg og der stig fargebogen opp over Tjuatoten….

NattfiolKjenner du Ola Setrom?  Ikkje eg heller, men eg kjenner eit dikt han har skrive …. eit dikt som sprudlar av glede!
Å, nei du, for ein dag det vart!
Eg vil til arbeids gå meg!
Å nei, at sola er som gull –
at gleda heilt skull’ få meg!
For eg er glad, ja og berre glad,
alt skin i sol og glede.
Sjå fivreld fyk frå dogga blad
i sølv og silkeklede…
Kan gleda beskrivast på nokon betre måte?

 

[box style=»rounded» border=»full»]Februar er årets andre og korteste måned. Februar betyr renselse, og på denne tiden av året hadde romerne renselsesfest. I den tidlige romerske kalenderen var mars årets første måned og februar var den siste. I Norge i norrøn tid ble februar kalt Gjømåned etter gudinnen Gjø. Senere, faktisk helt frem til1827 stod det blide­måned i almanakken. Det var det hyggelige navnet til februar fordi dagene ble merkbart lengre. – See more at: http://www.aktivioslo.no/guide/aret-rundt/februar/#sthash.DYAGe2ly.dpuf[/box]